Støtt oss! Om du har hatt gleden av å ta del i en av våre gratis arrangement, eller ønsker å støtte arbeidet vi gjør VIPPS oss gjerne #117954/DanseFestival Barents, eller send oss en donasjon via PayPal (se link under). Tusen hjertelig takk for hjelpen.

Disse to verkene utgjør til sammen en helaftens forestilling på 60 minutter, og utforsker nært sammenvevde temaer som makt, frihet, overvåkning og det underbevisste. Gjennom et dynamisk fysisk scenespråk og en sterk visuell estetikk byr dobbeltforestillingen på en helhetlig og engasjerende opplevelse for publikum.

Forestillingen inkluderer en pause på 10–15 minutter.

På 1700-tallet utviklet Jeremy Bentham konseptet Panoptikon – en fengselsarkitektur bygget på prinsippet om konstant overvåkning. Filosofen Michel Foucault hevdet senere at denne modellen speiler det moderne samfunnet, der mennesker internaliserer ytre kontroll og begynner å overvåke seg selv.

I forestillingen PANOPTICON symboliserer de røde hendene kontrollen som stadig overvåker kroppen – et bilde på menneskesjelen som kjemper mot en mekanisert tilværelse preget av konformitet og statistikk. Verket utforsker den indre konflikten mellom egoet, overjeget og det underbevisste, og belyser spenningen mellom orden og kaos, samt menneskets ønske om kontroll over et uforutsigbart liv.
Karakteren kjemper med paradokset mellom ønsket om å bli sett og følelsen av å være usynlig. Vedkommende opptrer for andre, samtidig som egen identitet stadig settes i spørsmål. Til syvende og sist reflekterer forestillingen over livets mening, ønsket om å unnslippe andres dømmende blikk og det meningsløse i samfunnets regler. Den skildrer en sjel fanget i en maskinlignende kropp, i en verden som blir stadig mer forutsigbar.

Koreografi, utøver og tekst Vasiliki Papapostolou (Tarantism) Komponist og lyddesigner Christopher Nas (all musikk er originalkomponert) Lysdesigner Emma Gasson Videograf Klaus Shehaj

Lucid Absurdities forteller historien om to fremmede som møtes på en flyplass. Under en flyforsinkelse sovner de og glir inn i tre felles klardrømmer, der underbevisstheten deres smelter sammen. I drømmelandskapet kommer traumer til overflaten i forvrengte former, idet skjulte frykter og lengsler kolliderer.

Ved å viske ut grensene mellom virkelighet og fantasi blir forestillingen en sterk metafor for psykologisk projeksjon og de forestillingene som former både drømmer og vårt våkne liv. Historien formidles gjennom en særegen kombinasjon av fysisk teater og streetdans.

Koreografi Vasiliki Papapostolou (Tarantism) Dansere Spiros Paltoglou og Vasiliki Papapostolou (Tarantism) Musikk og lyddesign Christopher Nas

www.tarantism.work